Våren 1945 slapp et engelsk fly kontainere med våpen og ammunisjon ned i Vestmarka. Antagelig skulle slippet egentlig ha landet på Krokskogen, men av ukjente årsaker ble det droppet ved Paiåsen nær Rudsmyr i Vestmarka. Det fortelles at Milorg i Bærum gikk i flere dager og ventet på et slipp fra England, men at slippet uteble.
Tidlig om morgenen etter at lasten ble sluppet, var bonde John Sandbækken fra Dæhli oppe ved Paiåsen for å hente tømmer. Overraskelsen ble stor da han oppdaget at flere av grantrærne var pent drapert i grønne silkeduker. Han skjønte straks hva det betød, og startet omgående å fjerne fallskjermene for deretter å grave ned containerne i snøen. Dette var på vårparten og snøsmeltingen var i gang, så det gikk ikke mange dager før kontainerne begynte å dukke frem igjen fra snøen. Sandbækken var ikke selv med i Milorg og var i tvil om hvem han kunne ta sjansen på å kontakte og informere. Etter en stund fikk han nyss om at han kunne kontakte Ole Rustan som visstnok var med i Milorg. Det ble avtalt at Sandbækken skulle frakte våpnene ned til Flåbekk ovenfor Tveiter, for der å overlevere dem til Milorg. Hele våpentransporten på tømmerslede ned til Flåbekk ble gjennomført uten at tyskerne fattet mistanke.
For Sandbækken var hele affæren med våpenslippet en stor psykisk belastning. Hadde han blitt oppdaget, ville dette ha medført strenge represalier. Videre transport fra Flåbekk til lager på Bergsmarka ble gjennomført av Milorg.
Milorg var den militære motstandsorganisasjonen i Norge under andre verdenskrig.
Gjennom vedtak i Forsvarsrådet den 20. november 1941 ble Milorg anerkjent av London-regjeringen og lagt direkte under Hærens overkommando (fra februar 1942 Forsvarets overkommando). Formålet var å forberede frigjøringen av landet, og å støtte en eventuell alliert invasjon.
Milorg drev også et omfattende etterretningsapparat og støttet allierte operasjoner i Norge, samtidig som organisasjonen gjennom krigen var aktiv med egne sabotasjeoperasjoner.
Kilder:
Kjentmannsmerket. Håndbok 2022−2023
Konteinerrester ved Paiåsen